Tante og Christian i party humør

Ahhh, endelig fredag og planen er klar – i kveld skal jeg forderve niese/nevø med drikkepress! Jepp!!! (Bare så det er sagt: De er over myndighetsalder begge 2.) I kveld skal jeg være "kule tante"!

Jeg venner meg faktisk aldri til at de kaller meg tante, store ungene. Selv om jeg i min tid hjalp søstrene mine å skifte bleier på dem. Det blir vel kanskje feil å kalle dem unger også, når de er 21 og 25 år.

Jeg har forresten mange nieser og nevøer, hele 7 stykker av hver. Hele livet mitt har jeg vært tante, noe som har skapt forvirring og rare situasjoner. Jeg var faktisk tante allerede før jeg var påtenkt – hele to år før jeg ble født hadde jeg en niese. Min mor gikk gravid samtidig med to av sine daværende svigerdøtre, så det kom to nevøer det året som jeg så dagens lys.

Da jeg var liten nektet jeg plent å tro at mine eldste søsken var søstre og brødre av meg. Mor skulle til å hive ut barnesenga, som da var 26 år gammel, da hun kjente at små tottelotter sparket henne i magen: Det var bittelille meg som gjorde henne oppmerksom på min ankomst! Og hun som trodde tegnene var en en begynnende overgangsalder. Der tok hun feil.

Jeg har ikke tall på de tomme blikkene vi har fått når jeg og niesa, som kom to år før meg, har vært sammen ute på byen. "Her e tanta mi!" har hun sagt når hun skulle presentere meg for fremmede. De fleste ser overbærende på oss og trekker på smilebåndet uten å si noe. Men vi leser av blikket deres at de tenker: "For en teit ting å lyve om, hun der kan jo ikke være tante!" Fort repliserer hun at; "Neida, ho e lillesøstra til mamma!" Da nikker folk og godtar forklaringen, inntil de kommer på at en søster av ens mor faktisk er ens tante. Forvirringen er komplett!

Nå er jeg ikke bare tante, for nieser og nevøer har begynt å produsere egne barn. En av nevøene fikk en datter 3 måneder før jeg fikk min egen håpefulle. Han gjorde meg til GAMMELTANTE. Jeg som hele livet hadde vært lille-tante var nå omgjort til noe man forbinder med rynker, kanskje overvekt, grått hår og gjerne støv. Og jeg var knapt fyllt 22. Det har blitt mange gammeltante-barn også, akkurat nå klarer jeg å telle 8 slike unger og en er underveis.

Ærlig talt må jeg si at jeg føler meg mer som tante for tanteungers barn enn for mine søskens barn. Samtlige 14 er voksne i alderen 20 – 34. Jeg har vokst opp sammen med dem, og ære være det. Min siste søster flyttet ut hjemmefra da jeg begynte i 1. klasse, og så kom de hjem i tur og orden på besøk etter å ha skaffet meg nye tantebarn.

Selv om det muligens ikke er bilde av meg når man slår opp ordet "tante" så har jeg gjort min barnevakt-plikt opp gjennom årene så det holder. En gang fikk jeg en magnet der det sto: "En tante som deg er det eneste man kan ønske seg". Den henger enda på kjøleskapet, så tusen takk Christian (bildet – yndlingsnevø fra bleiestadiet). Christian hadde med seg en kompis på fest hos meg en gang, da jeg fikk det beste tante komplimentet i verden: "Christian, æ sku ønske æ hadde så kul tante som du har!"

Tips oss hvis dette innlegget er upassende