Jeg har blogg sperre! Så derfor roter jeg i en gammel blogg, sakser og limer litt :-p
(Mars 2006)
Skal si tidene forandrer seg. Unger nå til dags ønsker seg pupper. I alle fall min 9 åring. Fordi det ser så kult ut!(?) Nå er jeg vant til at hun prater mye, fort og lenge. Det sa de da hun gikk i barnehagen. Mye av det som plumper ut av kjeften hennes må jeg bare sile ut for ikke å bli hørselskadd.
Det er ikke lett å henge med i svingene når hun setter i gang, og det gjør hun stort sett fra hun står opp til hun trekker sitt første snork sent på kvelden. Og hun får med seg alt som skjer. For et par år siden begynte hun å glede seg til hun skal få pupper, nettopp fordi det ser så kult ut. Hun synes forresten at jeg har de minste puppene i hele verden, så jeg burde absolutt kjøpe meg noen nye, for eksempel sånne som Christina Aguilera har…
Men hun er ganske pysete (det har hun etter faren sin). Da hun fikk nyss i at det var noe som het mensen, så spurte hun meg følgelig ut om det. Hun må ha vært rundt 6 år den gangen. Som den gode mor jeg er så prøvde jeg å forklare, pent og pyntelig, om pubertet og mensen. Og at man blødde "litt". Men hvordan forklarer man en hobby hypokonder nøyaktig hvor vondt det gjør? Det er neimen ikke lett hvis man ikke vil at mensen skal bli en av de mest traumatisk barndomsopplevelser for ungen sin. Da hun hørte at det var snakk om blod ble hun kritthvit. Jeg rodde litt og sa at det bare blødde i noen dager, kanskje opptil en uke. "EN HEL UKE????? Mammaaaaa, slutt å si mer, æ blir redd!" panikken sto skrevet i det svarte øynene hennes.
Nå er hun 9 år og ønsker seg mensen også, "Ja, så blir æ ferdig med den" . Jeg har ikke hatt hjerte til å si at hun må gå rundt med mensen en gang i måneden til hun er rundt 50 år gammel. Da jeg fikk pupper prøvde jeg å skjule dem med å skyve skuldrene forover, med det naturlige resultat at jeg fikk en pussig kroppsholdning. For ikke å snakke om marerittet mensen. Jeg tror aldri jeg har hørt noen av foreldrene mine ta ordene mens, pubertet eller graviditet i sin munn noensinne. Så egentlig er det godt at tidene forandrer seg. Men at en 9 åring ber moren sin anskaffe silikonpupper…? Den kunne jeg vært foruten!