Jeg som aldri pleide å stresse til jul løper nå rundt meg selv på gulvet. Måtte innse, da jeg kontakta husverten for å spørre hvor strømavlesern var, at jeg hadde behov for å vie bloggen min litt oppmerksomhet før jeg pådrar meg et anfall av angina pectoris.
Dagen starta med noen skingrende piiiiiiip-piiiiiiip-piiiiip i 6 tida i morgest, etterfulgt av 2 tette slumringer før jeg klarte å dra dyna av den pysjkledde kroppen min. Siden jeg ikke hadde laget skolemat til min håpefulle, så gikk halve morgenen til det, før jeg fant et passende pålegg mens jeg surret rundt meg selv på kjøkkengulvet i halvørska. Herregud så mørkt det er klokken 0625!!! Til tross for at vi har fått snø på pallevis!
Så bar det ut for å lete etter colten (bilen – ikke pistolen) som befant seg et sted under himmelens syndeflod. Det gikk forsåvidt greit, så jeg rusa opp brummet og kom meg avgårde til gammel-jobben hvor jeg skulle ha innføring i punching av lønna. Antagelig var det formannens skyld at internett var borte: Jeg så deg nemlig med hjullasteren da jeg kom, du kan ikke skylde på underentrepenørene for å ha måkket med seg kabelen i snøryddinga. Ikke denne gangen.
Det ble lite punching, men jeg snappa med meg en hjelm for å inspisere bygget (eller kollegaene) jeg, med vemod i hjertet, forlot i midten av november. Jeg ante ikke at det skulle bli så digg å være tilbake igjen. Jeg traff male-Idar i trappa mellom 2. og 3. etg. med det samme. Hadde lyst å klemme det kjente fjeset, men lot det være da han ikke kjente meg igjen i så "rare klær". Synes da vitterlig arbeidslumpen min så rarere ut enn vanlig jeans og blå, ny, fin, 3000 kroners jakke!
Spaserte videre til 3. etg hvor jeg plumpet over Millimeter Hansen, verdens søteste, morsomte, snart-pensjonist tømrer. Tror han hadde savna meg for han ga meg en stor klem. Har savna kosene til Millimeter Hansen!
Gidda ikke å gå lenger opp, er ikke vant til etasjene lenger, så jeg svingte innom 2. etg. og slo av en prat med Leeds-Johnny. Som vanlig spruta det ut engelske gloser: "It is so fucking cold, how do you survive every winter in this fucking country??!?! I am freezing, but I have been on julebord in Kiel and was drunk for three days, I really, really HATE it, I am so tired, wish I was home in my bed! Where are you going for Christmas? Further north??????? Is it anythung further north than this??? WHY????? You poor thing…! I hate the snow, every fucking, single rock is frozen! How do you survive? I am sooooo cold…. Have you missed us a lot?" Ja, jeg måtte innrømme at jeg hadde savnet dem noe sinnsykt! Selv sutrete Leeds-Johnny.
Jeg overså noen polakker i trappa på vei ned, hilste på noen smilende Siemens gutter, og fant utgangen mot riggen. Det snødde tett så jeg småløp og overså desverre noen oransje kledde menn. "Hege – slutt å vær så overlegen!" Åhhhh – det var jo røykegutta mine som sto i ukjent bekledning og gjorde ingenting – som vanlig. Hælledussan! Måtte returnere, selvfølgelig. Og fikk slått av en prat om South Park – etterfulgt av latterkrampe – om ADHD – etterfulgt av latterkrampe – om siste sladder – etterfulgt av latterkrampe. Om jeg noensinne har savnet menn i mitt liv, så må det være dem.
Jada, vi fikk tatt minst en røyk også, mens nusselige røykegutten min varmet tottelottene sine på en lampe de hadde stående i snøværet. Dumme, pene, mannen med sine blå-blå-blå-BLÅ sto og sparket i grusen (den som var synlig under taket) og fortalte om kost- og ernæringsbøkene han hadde funnet i går. Desverre har han begynt å trene sånn cirka hver dag, så nå blir han enda mer dumme pene mannen. Røykegutten min ga meg en røyk, første gang i historien – vanligvis har han bommet av meg – og lurte på om jeg hørte han ropte navnet mitt og ikke støvsugerdama for en gangs skyld. Søte røykegutten kan godt kalle meg hva som helst, bare vi kan røyke sammen. Det var med tungt hjerte jeg måtte forlate dem i snøen, savner dem masse, masse, masse. Håper en eller annen luring i systemet vårt får lokket dem inn i firmaet vårt, så har jeg garantert noen å røyke sammen med i fremtiden.
Resten av dagen gikk med til å punche lønn til gutta, oppdage at jeg har fått for lite lønn selv, ikke ha tid å ringe Oslo for å få ordnet opp i mezzet, løpe på DK (Jada, husvert, det betyr Distrikts kontor, ikke Dobbelt eller Kvitt), punche mer lønn, punche lønn på overtid, måkke snø i 3 kvarter hjemme etter overtid, kaste i seg mat, stresse på juleavslutning på skolen, pakke inn julegaver, bli fri for tape, spørre husvert hvor strøm målern står (etterfulgt av ut-fliring, han har tydeligvis vist meg den…), improvisere med festemiddel på pakkene og lage kveldsmat til jentungen.
Nå er det kveld, unnskyld: Natt. Siste røyk før jeg dør i Rush Hour!