Vi skulle egentlig begrave gullfisken i dag. Ti åringen hadde vært omtenksom nok til å fjerne den fra karantene bollen og lagt den i en plastikk pose til fiksemamma kom hjem. Så liket av gullfisken ligger nå i vasken i en pose med vann. Siden alle her hjemme har vært 1) enten slappe 2) og/eller syke, så utsetter vi bisettelsen til i morgen.
Og nei, vi skal ikke skylle et dypt savnet medlem av familien i do…
