Ja, da er det avgjort: I neste uke skal jeg på opplæring på kontoret, med forbehold om at mine kollegaer godtar den stakkars etterfølgeren min. Det blir som å hoppe etter Wirkola, i følge dem. *hirr hirr*
Dagen startet med å hilse på mine nye kollegaer, før jeg skled inn i verneskoa mine og fulgte ordrene til "generalen" igjen. Vaske ditt, støvsuge datt, bære her og plukke opp der… Alle synes dette med ny jobben er bra, og ser rart på meg når jeg sier jeg trives med å plukke opp dritt etter under entrepenører (rørleggere, malere og elektrikerer – lær å rydde!), men til nå er det faktisk den beste jobben jeg har hatt. Jeg slipper nemlig å tenke!
Min yrkeskarriere har til nå vært variabel. Det begynte som praktikant for en finere frue i Vadsø. Der finnes det svært få fine fruer, men denne ville tydeligvis bringe sositeten opp til tjyvhollet. Hun var nemlig gift med en politisjef fra Bergen – selv var hun en drittkjerring fra Lakselv. En sur en. Faktisk aldri så lite psykopat i tillegg. Som hadde lagt seg om til en pinlig Oslo dialekt. Så det ble en kort karriere på 2 uker. Lurer enda på hvordan jeg holdt ut!!? Etter det jobba jeg 2 år med unger og fant ut at det måtte være verdens beste prevensjonsmiddel.
I min neste jobb ved Langnes Lufthavn holdt jeg ut i 6 mnd. Ble sykemeldt, årsak: Bekkeløsning forårsaket av graviditet. Så det var det prevensjonsmiddelet.
Etter det jobba jeg sporadisk i klesforretning. Jeg lærte i alle fall å brette klær som en menig ville drept for å ha mestret.
Så jobba jeg som "sjelesørger" for enslige forsørgere. (Riktig gjetta; jeg hadde på den tiden blitt rukket enslig mor selv) Så ble stillinga mi nedlagt - kjipe greier - har verken før eller siden fått så godt betalt for å surfe på nettet.
Innimellom her et sted gjorde jeg et forsøk på å skaffe meg utdanning, og endte på 5,4 i snitt men kom meg ikke videre. Jeg var blitt for gammel !!!! Tenk på det du mannen-i-butikken som spør meg etter leg når jeg skal kjøpe røyk! Er man for gammel til å gå på skole så er man stor nok til å kjøpe røyk.
Men så begynte jeg i vikarbyrå og endte nok en gang i barnehage (bæsj), i kantine, som oppvasker på UNN, som skrankedame i Posten og som hjelpearbeider (=slave) på byggeplass.
Faktisk hadde jeg en meget kort karriere som resepsjonist hos nok en psykopatisk arbeidsgiver. Og siden jeg er så gammel (hører du mannen-i-butikken???) så gidda jeg ikke det så lenge. La oss kalle det en "sommerjobb".
I høst begynte jeg nok en gang som slave på byggeplass – og trives med å komme hjem uten å tenke på sure arbeidsgivere (for alt jeg gjør er som nevnt perfekt). Jeg bekymrer meg ikke over underskudd på 30 000 i kassa, om det virkelig VAR min skyld at støvlene til lille Kari med de "vanskelige" foreldrene var borte, om jeg glemte å legge melka i kjøla sånn at alle kantinekunder blir syke dagen etter eller om jeg vaska litt for hardt i cockpit og at det var derfor 17:35 flyet til Trondheim ble kansellert.
Nå skal jeg inn i en rolle med ansvar igjen. Fra hjelpearbeider/slave - til noe så råflott som funksjonær/prosjekt sekretær. Jeg blir litt kvalm med tanke på å holde styr på fakturaer og bilag… Jeg kommer faktisk til å få magesår når jeg lurer på om snekkere og betong arbeidere har fått lønna si til jul. *Grøsse*