Dagen starta ut dårlig, skikkelig dårlig… Klokken 07:27 bråvåkna jeg av følgende sms: "Håpe du ikkje e like trøtt som æ e..ha en fin dag..suss" Jeg skulle vært på jobb klokken 07:00!

Jeg svarte med et lite hyggelig "Satan" (unnskyld) og føyk ut av senga så den varme dyna flaksa av meg. En time og 13 minutter senere,,, det tok lang tid fordi de absolutt måtte bygge om veien i dag når jeg hadde det travelt,,,sto jeg på jobb og kjefta opp formannen fordi ingen hadde vett til å ringe å vekke meg. Han gliste, pekte på kaffetraktern og gikk inn på kontoret sitt uten i det hele tatt å bry seg.

Så var det arkiveringa da. Noe jeg burde ha gjort ferdig i går. Men med helt splitter nye tegninger og manglende hengemapper ble det ikke gjort. Så da endevendte jeg  riggen på jakt etter rekvisisjonsblokka som absolutt ingen innrømte å være i besittelse av. Og i alle fall ikke den stupide inn-trønder kjerringa. Gud som jeg hata henne i dag, kjenner ingen som er så korka!!! Hun legger alltid nesen sin opp i om folk leser avisen i lunjspausen, så i dag irriterte vi henne ekstra ved å sitte med en avis hver. "Dokk e så usosial, shø!" Gjett om! Og vet du hvorfor? Ingen GIDDER å snakke med deg, din teite drittkjerring!

I 10 tida ringte min lille håpefulle hjemmefra. Hun hadde gått i protest fra gymmen i dag da to drittjenter driver systematisk terrorisering av de andre, og nå har sett seg henne ut som neste offer. Gymlærern tok ikke signalene alvorlig så da pakket jentungen gymbagen og dro. For der gidda hun ikke å være. Som den engasjerte mor jeg ble der og da, ringte jeg først skolen, ingen å snakke med der, tok deretter frem bilnøklene og kjørte sporenstreks bort for å høre hva pokker det var som foregikk. I vinduet så jeg læreren hadde tatt unna smådjevlene og hadde tydelig en samtale med disse. Jada kjøre lada, etter en hel masse teite unnskyldninger og lovnader om "dette skal vi ta tak i", dro jeg hjem og henta jenta og fikk parkert henne på skolen igjen.

I 2 tida ringte min lille på nytt og lurte på om hun kunne ta livet av gullfisken som svømte med buken til værs, eller om vi bare skulle seigpine den resten av dagen. Synes ingen av delene var noe særlig for en 10 åring å ta stilling til så jeg ba henne overse gullfisken og vente til mamma kom hjem for å fikse. Mamma fikser alt! (Hemmm)

Prosjektledern hadde selvfølgelig en utakknemlig jobb til meg som vanlig, så jeg satt og stirra på tall i 3 timer før arbeidsdagens slutt. Det kunne like gjerne vært skrevet på kinesisk, men jeg fikk overført noen tall over i excel, forhåpentligvis på riktig plass. Inn-trønder kjerringa gikk fremdeles rundt og leita etter den teite rekvisjonsblokka, og satte opp det tomme, idiotiske blikket sitt hver gang jeg så på henne. Jeg fatter ikke hva hun gjør på riggen!!! Vær så snill å reis hjem til trøndelag å bli der!!!!!!

Ti minutter før jeg skulle dra braset formannen inn døra. Jeg klaget min nød over at ingen ville vedkjenne seg å inneha den dumme blokka. Kanskje ikke så rart, for temmelig flau dro han den frem fra skuffa si. Nåvel…!

Fikk handla hengemapper på overtid – selvfølgelig uten å få betalt for det. Arkiveringa må enda en gang vente til i morgen. Skoledagen forløp uten nevneverdige problemer resten av dagen. Bare gullfisken svømmer fremdeles opp/ned og jeg er rådvill! Skal jeg la den ligge sånn å duppe, eller skal jeg skylle den i do så jeg slipper å se problemet rett foran meg? Hvordan tar man egentlig livet av en gullfisk?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende